Maria Abrahamsen

▶

▶ 8.7K ❤ 0 💬 0

Det føltes som om han kjente hver og en av oss. Han gav oss følelsen av å høre til. For oss var han Kongen vår. For noen var han først og fremst pappa, bestefar, ektemann, venn og familie. Han bar en stor rolle, men minnet oss alltid på det helt nære. At vi trenger hverandre. Spesielt når vi gjør feil og når livet gjør vondt. Han sa en gang: «Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.» Om vi følger hans verdier, vil det aldri være rollen vår som forteller oss hvem vi er. Men sporene vi etterlater i andre. Takk for tryggheten, varmen og ordene, Kong Harald. Fly høyt🕊️

▶

▶ 2.2K ❤ 0 💬 0

Jeg vil påstå at det å synge må være det mest oversette verktøyet for regulering av nervesystemet (som egentlig betyr å roe ned, altså). I all den tid vi mennesker har eksistert har vi sunget sammen. Og særlig for barna våre, akkurat når de skal legge seg, nettopp for å hjelpe dem med å finne ro. Nattasang har nærmest vært et iboende instinkt for arten vår. Sang og humming/nynning stimulerer den populære vagusnærven. Og når vi synger, forlenges ofte utpusten vår, i tillegg til at respirasjonsfrekvensen blir lavere. Langsom pust med lengre utpust øker hjertefrekvensvariabilitet (HRV), som er assosiert med parasympatisk regulering = mindre stress og mer ro🧘‍♀️ Og synger vi sammen med andre, får vi i tillegg rytme og fysiologisk synkronisering (vi beveger oss i takt sammen), som kan skape en sterk opplevelse av tilhørighet. Sang kan derfor fungere som en ganske konkret form for regulering av det autonome nervesystemet. Og vit dette: Man trenger ikke synge pent. Fra et reguleringsperspektiv er kroppen langt mer interessert i pust, rytme og lyd enn i om du treffer tonen🫶🎶

▶

▶ 19.3K ❤ 0 💬 0

Ingen kan regulere følelsene sine på en ideell måte hele tiden. Særlig ikke i småbarnsfasen 🤷‍♀️ Og det er helt ok! Barn tåler at foreldre blir sinte. Men de trenger at foreldre tar ansvar, og reparerer når noe går for langt. Når vi reagerer på måter som blir skremmende, truende, avvisende eller uforståelig for barna, er det viktig at vi vender tilbake og sier: «Jeg var sint i sta. Men det var ikke greit at jeg oppførte meg sånn. Jeg forstår at det ble vondt for deg. Unnskyld.» To viktige ting: 1. Barnet skal ikke ansvarliggjøres for den voksnes følelser og atferd. Det er forskjell på å si «nå er jeg sint» ✅ og «DU gjør meg så sint! Se hva DU fikk meg til å gjøre!» 🚨 2. Unnskyldningen bør ikke ende med at barnet må trøste forelderen eller forsikre forelderen om at hen er en god mamma/pappa. Barn trenger erfaring med at vi kan være sinte på hverandre, gjøre feil, finne tilbake til hverandre og elske hverandre gjennom det hele 🫶 #regulere #følelser